I februar 2011 reiste Andreas og Kristin Tangen sammen med Magne og Anette Fosser til Kenya for å se arbeidet som Rain Edge driver og for å besøke barnehjemmet vi har støttet siden oppstarten for snart fire år siden. Andreas har skrevet en liten dagbok fra turen.
Dag 1
Lørdag morgen landet jeg og Kristin i Nairobi, hvor vi ble møtt av Sammy Nawali, lederen for organisasjonen som driver barnehjemmet. Han og sjåføren Philip kjørte oss deretter inn til sentrum for å hente Anette og Magne, som hadde vært her siden kvelden før. Deretter satt vi av gårde vestover. Nesten tre timer senere, var vi omsider i Nakuru, hvor vi ble sluppet av på hotellet der vi skulle bo.
Det første møtet med klorvann for mange av guttene Etter at vi hadde lempet av bagasjen og fått oss en matbit, skulle vi endelig få møte barna. Vi reiste til et mindre hotell i nærheten som hadde badebasseng, hvor de hadde sagt seg villige til å ta imot flokken. Bassenget ble etter hvert ganske så velfylt etter at stadig flere smilende gutter hoppet i vannet. For mange av guttene var dette første gang de hadde vært i et badebasseng. Selv om svømmeferdighetene var dårlige, var i alle fall humøret på topp.
Erick er 4 år og har bodd i et fengsel hele livetEn av guttene vi møtte var Erick på fire år. Han hadde bodd i et kvinnefengsel sammen med moren sin inntil for et par uker siden. Moren hans hadde tatt faren på fersk gjerning idet han var utro med en annen kvinne. Hun mistet temperamentet og slo kvinnen ihjel. Erick var bare tre uker gammel da dette skjedde, og hadde bodd innesperret i cellen sammen med moren siden det. Fengselet kontaktet Sammy og bedt ham om å ta imot Erick, ettersom han nå var blitt for stor til å bli boende i fengselet.
Her møtte vi også Karen fra Canada. Hun hadde vært på besøk ved barnehjemmet i et par uker, og skulle snart hjem. Karen organiserer en fadderordning blant vennene sine, tilsvarende den vi har i Norge. Etter at vi var ferdige med å bade, fikk vi sitte på til barnehjemmet. Her var mye nytt. Blant annet viste de stolt frem en fiskedam full av liv, et drivhus, nye husdyr, biogassanlegg og en sanitærbrakke som nesten stod ferdig. Det beste var allikevel at vann og elektrisitet var på plass, noe som har gjort livet ved hjemmet mye enklere. Litt utpå kvelden delte vi ut klærne vi hadde med oss fra Norge. Hver av guttene fikk flere nye plagg, og det var gøy å se hvor glade de ble.
Dag 2
Barn som synger på søndagsmøtet Hotellfrokosten var en buffet av varme pølser, egg og poteter. Etter et litt uheldig restaurantbesøk kvelden før, hoppet ikke akkurat magen av glede. Philip kom og hentet oss omtrent tre kvarter etter avtalt tid; ingen stor overraskelse for oss som har vært i Kenya før. Vi kom en halvtime for sent til søndagsmøtet, men fikk i alle fall med oss de siste tre timene med høylytt liv og røre før møtet var over. Jeg fikk lov til å komme med en hilsen fra Norge. Til slutt fikk vi håndhilse på alle ved utgangen.
Møtet ble avholdt i et klasserom på skolen, som ligger et steinkast unna barnehjemmet. Vi gikk derfor tilbake til hjemmet da møtet var ferdig. Her møtte vi Tom, som er håndverker og altmuligmann. Vi overrakte ham litt verktøy som vi hadde med fra Norge, og mannen lyste opp. Magne og Tom fikk god kontakt.
Vi planla å høre på en konsert der noen av guttene skulle spille, men da det var gått tre timer og konserten fortsatt ikke var i gang, valgte vi å stå over. Philip kjørte oss i stedet til ekvator, en times kjøretur fra Nakuru. Her fikk vi en demonstrerte "professor" Moses det merkelig fenomenet som gjør at vann som renner ut gjennom et hull i en bøtte snurrer med klokka på nordsiden og mot klokka på sydsiden. Midt på ekvator står vannet helt stille.
Dag 3
Denne morgenen var vi tidlig oppe. -Vi skulle på safari. Nasjonalparken i Nakuru er kjent for det yrende fuglelivet og de mange flamingoene som ofte kan ses i tusenvis langs bredden av den grunne innsjøen i hjertet av parken. Allerede ved inngangen, mens vi ventet på billetter, fikk vi nærkontakt med en flokk aper. 
Tett på en av løvene i parken De syntes nok også at vi ble litt vel nærgående. En av dem bet Anette i benet, og lot ikke være å løpe etter henne før en annen turist kastet en sko etter den.
Det var en kjempefin dag for en slik tur. Vi så ikke så mange flamingoer som vi trodde vi skulle, men til gjengjeld kom vi svært tett på mange andre flotte dyr. Blant annet lå en hunnløve og hviltepå en gren ikke mer enn seks-sju meter fra bilen vi satt i. Det ble endag rik på flotte naturopplevelser, og minnebrikkene på kameraene var ganske så velfylte da vi avsluttet runden.
Vi deler ut frukt som vi hadde kjøpt langs veien.Etterpå ønsket vi å dra tilbake til barnehjemmet for å være mer sammen med guttene. Underveis stoppet vi innom ei dame som stod i veikanten og solgte frukt. Mango, bananer, ananas, tomater... Vi kjøpte like godt hele butikken hennes.
Det var kjempehyggelig å være sammen med guttene. Vi tok bilder av hver av dem, og Magne og Anette delte ut undertøy og ballonger de hadde kjøpt. Til slutt spiste vi middag sammen og delte ut frukten vi hadde kjøpt til dessert. Dette var den siste kvelden vi hadde sammen, og noen av guttene kom med avskjedsbrev og muntlige hilsener. Det var veldig sterkt å høre dem fortelle om hvordan livene deres var blitt forandret. Det var svært vemodig å skulle reise fra dem den kvelden.
Dag 4
70 kr per person per natt lød regningen på da vi sjekket ut fra hotellet vårt tirsdag morgen. Og da var frokost inkludert. Slett ingen upris.
Denne dagen hadde Magne en overraskelse på lur: Tidligere hadde han og Tom pratet om verktøy, og Tom hadde vist Magne bilder av en sagbenk han hadde drømt om i mange år. I dag skulle drømmen omsider bli virkelighet. Magne tok Tom og Sammy med til en maskinbutikk og kjøpte like så godt hele sagbenken. Tom smilte fra øre til øre mens han snakket om hva han kunne bruke maskinen til, samtidig som en like entusiastisk Sammy forklarte oss at de nå kunne starte et snekkerverksted og gi arbeid til to eller tre personer.
Etterpå fikk vi se noen flere av prosjektene som Rain Edge driver. Vi var først en liten tur innom verkstedet Amptex Garage, hvor de var i full sving med å sette i stand flere minibusser som aldri ville kommet til å sett veien igjen om de hadde stått i Norge. Anne, som jobbet ved barnehjemmet, ga meg en kort omvisning på systua og salongen samtidig som de andre var innom skolen Living Fountain Academy og hilste på klassene. Deretter var det på tide å komme seg av gårde for å nå flyet fra Nairobi til Mombasa. Det var ikke fritt for at vi helst ønsket vi kunne blitt noen flere dager i Nakuru, sammen med guttene.
Resten av turen
Vel fremme i Mombasa var det med en litt merkelig følelse i magen vi entret hvert vårt flotte luksushotell hvor vi skulle tilbringe resten av ferien. Jeg kunne sikkert skrevet masse om all den gode maten vi spiste de neste dagene, de kritthvite strendene der vi ble omringet av selgere, de fargerike fiskene vi så da vi snorklet og hvor sjøsyke vi ble da vi prøvde å fiske sverdfisk, men det var på en måte ikke så viktig sammenlignet med det vi var med på i Nakuru.
Om vi vil tilbake? Selvsagt! Vi har bestemt oss for å begynne å spare, slik at vi om ikke alt for lenge skal kunne ta med hele familien! Kontakt meg gjerne hvis du selv kunne tenke deg en tur til Kenya, så kan jeg gi gode råd. Kaskje vi til og med kan ta en tur sammen!
