Uforventet kultursjokk

Hvor starter man på en tekst som dette. Hvilke ting skal jeg fortelle om, og hva skal jeg ikke? Jeg har sittet her i 5 timer nå, og bare tenkt. ''Hvor begynner jeg?'', ''Hva er interessant for leserne?'', ''Åssen skal jeg klare å sortere alle tankene jeg har hatt til nå?''. Jeg får det lite tenkelig til. Men jeg gir det en sjanse, og ser hvor langt jeg kommer. 

De første dagene har igrunn inneholdt kultursjokk på kultursjokk. Jeg trodde det var det skulle være likt å reise alene, som det å reise med team. Men der tok jeg grådig feil. Fadderbarnet mitt spurte meg: ''Kommer du ikke til å føle deg ensom, når du er her helt alene?'' Nei sa jeg. Men å være den eneste nordmannen en plass der alle snakker swahili, det er jammen ikke enkelt. Men kultursjokket beveget seg heldigvis vekk fra meg ettersom dagene gikk, og akkuratt nå er jeg akkuratt der jeg har lyst til å være.  

Denne uka har flydd fra meg. De første dagene bestod som sagt av kultursjokk. Denne kulturen er veldig annerledes, på mange måter. Maten, menneskene, samfunnet, normene, dagliglivet, ja egentlig alt. Når jeg har vært her tidligere, har jeg hatt mennesker å fordøye tankene sammen med. Så den jobben som jeg vanligvis jeg kun har hatt halvparten av, ble nå etterlatt til meg selv og ingen andre. Og for ikke å glemme det kjente begrepet ''African time''. Say no more. Uansett. Jeg har gjort mye forskjellig denne uka. Vasket over 300 tallerkner og kopper på afrikansk vis(med hendene nedi vaskebalja, og rompa i været), sett på film med College-jentene som var hjemme fra ferie, lært de yngste å si hade på norsk, lakkert de yngste jentene sine negler, sortert bønner, hengt rundt som en ekte afrikaner og mye mer. Høydepunktene har vært mange, og det er vannskelig å velge noen favoritter. Men det beste av alt, har vært å se igjen gamle kjente, og få bruke tid med dem etter ett år fra hverandre. Dette er virkelig min andre familie.

I går kveld var jeg i ett Skype-møte med gjengen som kommer nedover i påskeferien, og jeg ser veldig fram til å få de ned hit. Jeg har så mye å fortelle om og vise frem. Men i mellomtiden skal jeg nyte dagene her, og leve så nært den Afrikanske kulturen jeg bare kan. 

Denne uka skal jeg begynne å skrive om forskjellige emner, og rette konsentrasjonen mot dokumentasjonen her på reisebloggen min. Hvis du tenker på noe du vil lese om eller vite om barnehjemmet eller lignende, så si gjerne i fra til meg. Imorgen har jeg fridagen min, og den skal nytes sammen med ei ung dame fra Norge som bor rett borti høgget. Det lukter basseng og solkrem, for å si det sånn. 

Snakkes!