GERDS HJELPEFOND
NYHETSBREV NR 94 C APRIL 2023
GERDS HJELPEFOND ER EN AVDELING UNDER RAIN EDGE, NORGE,
ORGANISASJONSNR 994 830 961.
DAGLIG LEDER : JOSTEIN HOLMEDAHL, LILLEHOLVEIEN 4, 1940 BJØRKELANGEN
TELEFON : 047 909 366 11
EMAIL : JOSTEIN.HOLMEDAHL@GMAIL.COM
BANK : HØLAND OG SETSKOG SPAREBANK, 1940 BJØRKELANGEN
KONTO : 1280.60. 83087
VIPPS : 909 366 11
REGNSKAPSFØRER : HÅKON RAMBEK
REVISORER : HENNING SØRUM OG KJELL LIBORG
****************************************************************************
Til alle dere som av en eller annen grunn har endt opp på GHF-adresselista vår, i løpet av de nitten årene fondet har eksistert.
Vi deler med frimodighet nyheter. Det er jo ikke tid for kvartalsbrev nå , så jeg kaller dette for 94 C.
Jeg sitter med en del puslespillbiter som blir veldig beskrivende for hvordan arbeidet vårt foregår når jeg legger dem på riktig plass.
Tror jeg får kalle "bilder" :
DET BEGYNTE VED ET KAFEBORD.
Joel, en av de tre feltarbeiderne våre er rektor på en videregående skole.
Dermed har han mange turer til hovedstaden, det er 60 mil, og han bruker rutebuss.
Den stopper halvveis for matpause, og han pleier å ta lunsj på en bestemt kafe.
Etterhvert kom han i prat med jenta som serverte, og hun fortalte litt om seg selv. Hun var enslig mor, hadde fått seg grunnutdanning med bra resultater og gikk og bar på en drøm om å bli sykepleier.
Han skrev til meg om Jane. Vi hadde egentlig ikke ekstra midler på det tidspunktet, men jeg hadde henne i tankene, og etter ei tid var det noe på kontoen som ikke var øremerket.
Jane søkte om opptak på en sykepleieskole og kom inn.
- - -
Hun er nå ferdig utdannet og i arbeid.
Her er et utdrag av brevet hennes :
--- Det er med den største takknemlighet fra dypet av mitt hjerte at jeg skriver dette brevet for å fortelle hvor glad jeg er for at dere hjalp meg med å få sykepleierutdanning.
Tenk, nå er jeg autorisert som sykepleier i Kenya og andre land. Det har åpnet helt nye muligheter for meg.
Jeg er ansatt på et sykehus i Nairobi og har som oppgave å ta meg av syke og lidende mennesker.
Livet mitt er fullstendig forandret.
Jeg har lønn og kan planlegge å gi sønnen min en utdanning.
Jeg har en drøm om at Gud en dag vil legge det til rette slik at jeg kan hjelpe andre til å få seg en utdanning og klare seg selv.
Det er vanskelig å finne de rette ordene for å uttrykke min dype takknemlighet til dere som har hjulpet meg.
mvh Jane -----------
HVA ARKIVET MITT FORTELLER
Det er jo nå 3 - 4 år siden vi strevde med å finne dekning for Janet sin utdanning.
Jeg finner et brev der Joel trenger 12000 kroner for neste skoleår for Jane.
Finner kopi av et brev jeg skrev til en familie på adresselista :
----Takk for redningsplanken dere heiv ut og som kom drivandes nå i dag, akkurat lang nok !!
Dette er sånt vi opplever i arbeidet med Hjelpefondet :
Vi hadde 2000 kroner på kontoen.
Resten kom fra dere nå !----
*************************************************************************************************************************************
FRA REKVED TIL REKTORJOBB
-------Mora mi fikk meg "på si" og mannen hennes ville ikke vite av meg.
Det var mye søsken med forskjellige fedre.
Vokste opp hos ei bestemor, men den andre bestemora ville ha meg, for hun var alene og trengte en til å hjelpe seg.
Der vokste jeg opp som "enebarn"i svært trange kår.
Jeg tok etter hvert ungdomsskole-eksamen med bra resultat.
Så langt var utdanningen bortimot gratis, men videregående var kostbar.
Bestemor maste til seg skoleplass på vg ved hjelp av et slags "fattigstipend".
I 2002 tok jeg eksamen med karakterer godt over gjennomsnittet.
Jeg hadde en drøm om å bli lærer.
Jeg kom meg til Nairobi og oppsøkte det katolske universitetet.
Det var ingen sak å få studieplass, var godt kvalifisert, men det var verre å skaffe penger.
Hadde noen strøjobber så jeg overlevde mens jeg søkte og søkte overalt.
Årene gikk.
I 2005 hadde jeg skrapt sammen såpass at jeg hadde nok til et semester. Begynte på en lektorutdanning med språkfag, men etter tre måneder var det stopp. Det var slutt på pengene.
Jeg reiste hjem, fikk noen strøjobber som lærervikar, men det var bare så jeg overlevde.
Dro fra skole til skole når det var behov.
Etter tre år kom jeg til skolen der Joel var rektor. Han hadde tro på meg og jeg skrev søknad om støtte fra Hjelpefondet, og det ble innvilget.
--------------
I dag er jeg assisterende rektor på en videregående internatskole med ca 500 elever. Jeg har familie og er etablert i et positivt lokalmiljø.
Jeg har ikke glemt oppveksten min, og så ofte jeg kan, hjelper jeg ressurs-sterk ungdom med svak økonomi til å få seg en utdanning.
Jeg kjenner på en stor takknemlighet til dere som fra et fremmed land bryr dere om å utvikle lokalmiljøene våre gjennom Gerds Hjelpefond.
mvh Renson