Gerds Hjelpefond nyhetsbrev nr 99 juni 2024

GERDS HJELPEFOND ER EN AVDELING UNDER RAIN EDGE,NORGE
ORGANISASJONSNR 994 830 981
Daglig leder : Jostein Holmedahl, Lilleholveien 4, 1940 Bjørkelangen
Telefon : 047 909 366 11
email : jostein.holmedahl@gmail.com
Bank : Askim og Spydeberg Sparebank, Dr. Randers gt 4, 1830 Askim
Konto : 1100.50.68330
Vipps : 910 897
Regnskapsfører :  Håkon Rambek
Revisorer : Henning Sørum og Kjell Liborg
********************************************************************
Kjære dere støttespillere i Hjelpefondet.
Så sitter jeg her ved pcen igjen  og skal gi dere et livstegn. Siden sist jeg skrev har det skjedd utrolige ting utenfor vinduet. De store bjørketrærne danner en grønn , levende vegg, så utsikten mot sletta sørover er borte, men veggen er LEVENDE og beveger seg i brisen , og fargene er mange, for sollyset siler seg vei gjennom løv-verket.
Det er optimisme i dette synet.
Da kommer det for meg en uttalelse fra Albert Schweitzer :
- OPTIMISMEN SER GRØNT OVERALT, MENS PESSIMISTEN BARE SER DET RØDE STOPPLYSET. MEN DEN VIRKELIG KLOKE ER FARGEBLIND.-
Der fikk jeg den.
Brevet i dag er litt om livet til en av feltarbeiderne våre , Peter :

BARNDOM
Jeg heter altså Peter Gicheru og er eldste mann i en søskenflokk på åtte, seks gutter og to jenter.
Jeg vokste opp i et skogsområde i Rift Valley , høytliggende,  med karrig jordsmonn.
Familien min  var veldig fattig, så de kunne ikke sende meg på skole. Men jeg hadde ei tante som strevde med å lære meg å lese og skrive.
Men  da jeg var ni år fikk jeg prøve meg som skolegutt.
Jeg kom på et vis gjennom grunnskolen , ikke helt enkelt, for jeg blei stadig hjemsendt fordi familien min ikke kunne betale for meg.Hovedgrunnen til den dårlige økonomien var at faren min drakk opp det som vi skulle leve av, ja, faktisk, ofte var det ikke mat i huset.
Jeg tok grunnskoleeksamen i 1983 med ganske godt resultat, for jeg hadde gode evner.
Til tross for mye fravær lå jeg i hele skoletiden blant de ti beste i klassen.

UNGDOM
Jeg skjønte jo snart at det  var ingen mulighet for meg å få videregående utdanning på hjemstedet. Derfor dro jeg til Nairobi og tok kontakt med slektninger der, for å prøve om de kunne hjelpe meg med penger så jeg kunne gå videre på skole.
Men det var ikke mulig.
Jeg begynte å gå på byggeplassene og fikk arbeid fra dag til dag med å trille sement og sjaue materialer. Jeg lærte en del av de andre etter hvert og kunne fortsette i bygningsbransjen. Jeg tjente såpass at jeg kunne sende penger hjem til søskena mine til mat.

NYE UTFORDRINGER
Kenya har opp gjennom årene vært utsatt for mye stammeuro. Det gikk hardt for seg . Jeg var i 18-20-årsalderen da min stamme var sterkt involvert i alvorlig krangel.
Hjemmet mitt blei brent ned, og i mange år var familien min på flyttefot fra sted til sted.

STIFTET FAMILIE
Jeg fortsatte som sjauer på byggeplasser, men fikk etter hvert slik erfaring at jeg kunne ta del i bygging.
I 1990 giftet jeg meg  og fikk tre barn, Esther, Milka og David. Arbeidet på byggeplassene var såpass stabilt at jeg fikk ta opp et lån og kjøpte meg ei tomt utenfor Nairobi og bygde meg et hus der. Men det var mange nedturer også i denne tiden.
Men vi var aktive i den lokale menigheten, og det var en  stor styrke.

KONTAKT MED NORDMENN
Over en lengre periode hadde jeg bygningsarbeid hos  et amerikansk kompani som het Help International Ministries. De hadde en byggejobb på Misjonssambandets senter i Nairobi.
Der arbeidet jeg og blei kjent med misjonærene.
Nokså snart opphørte arbeidet det amerikanske kompaniet hadde i Kenya, men jeg fikk begynne som dagarbeider hos nordmennene.
Dette  fortsatte jeg med i ti år, og i 1997 ble jeg fast ansatt der.
Jeg forsøkte å lære meg å beherske de forskjellige oppgavene det  var bruk for,- snekring av hus, innredning, rørlegging, elektrisk arbeid, hageanlegg, lærte meg sveising og bilreparasjon.

VILLA VEGA
I sær ble jeg godt kjent med Gerd og Jostein Holmedahl.
Gerd hadde i disse årene arbeid utenfor Misjonssambandets virksomhet. Hun bygde opp en klinikk for en presbyteriansk kirke og etablerte også et arbeid for funksjonshemmede barn i Uganda.
Hun måtte ha et sted å bo, og hun kjøpte ei tomt i en landsby 3 mil  utenfor Nairobi.
I all min fritid arbeidet jeg der med bygging, innredning, rørlegging og elektrisk arbeid.
Hun betalte meg godt, så jeg kunne fullføre huset mitt og la ungene gå på skole.

INVOLVERT I GERDS HJELPEFOND
I 2018 spurte Jostein meg om jeg kunne tenke meg å engasjere meg i ulønnet arbeid i Gerds Hjelpefond.
Dette sa jeg ja til, for jeg er jo selv et  offer for fattigdom.
Jeg fikk jo ingen utdanning fordi foreldrene mine ikke hadde råd til skolepenger.
I livet mitt har mange hjulpet meg med de basiske behov, så jeg fant det meningsfullt å  være med å gjøre noe for  de som er i nød.

DAGENS SITUASJON
I øyeblikket har jeg ansvar for 30 ungdommer på forskjellige trinn, fra første videregående til siste år med yrkesutdanning på universitet og fagskoler.
Jeg har nettopp sendt rapport og oversikt til Jostein der det framgår at jeg trenger ksh 725.550 
(Nkr ca 60 000,-) i løpet av august mnd.
Jeg er ydmyk og takknemlig som får lov å stå i denne tjenesten.
Gud velsigne dere, hjelpere i Norge.
mvh Peter Njoroge