Gerds Hjelpefond, Nyhetsbrev nr 101 januar 2025

MIDLER Å SENDE UT
Høstmånedene er mørke, også mentalt, for jeg ser jo mot det nye skoleåret som skal starte i januar enda en gang, og kontoutdraget for Hjelpefondet viser de faste innkomne beløp som lar oss bli i stand til å dekke de løpende  utgifter til de 12 familien som er helt avhengig av oss. Men summen  monner lite når vi ser på ventelistene for stipend fra  studentene !!

UNDERET SKJER ENDA EN GANG
Helt nå ved nyttårstider fikk  vi TRE  UVENTEDE KIRKEOFRINGER OG EI STOR PRIVAT GAVE.
Vi blir veldig rørt ved å tenke på at fremdeles har dere den tilliten til oss, at dere lar oss  formidle hjelp til en  ny generasjon i Øst-Afrika. Fremdeles ser vi hvor viktig det er med utdanning, og med så mange års erfaring på grasrotnivå blir det tydeligere og tydeligere for oss hvordan nye generasjoner skaper levedyktige, selvbærende samfunn der det før var nokså elendig.

TILBAKEMELDINGER
Nå på nyåret har vi fått brev fra fire av disse ressurs-sterke ungdommene som er på slutten av utdanningen sin eller akkurat er ferdige.
Oversetter et av dem her, men utelater navn av personvernhensyn :

"KJÆRE DERE
Mitt navn er Daniel......., og jeg studerer til sosionom ved ................................høyskole i.............
Jeg ble født i .............................regionen,som er svært avsides, der både ressursene og mulighetene er svært dårlige.
Helt fra jeg var liten har jeg lidd under å ha et nokså omfattende fysisk handicap og vokste opp i en fattig familie.
Allerede da jeg var  baby måtte moren min flykte fra hjemmet vårt i ............. for der var det slik at barn med mitt handicap ville samfunnet kvitte seg med.
Hun flyttet til byen .............., mer sentralt i landet, der hun håpet på at vi kunne være trygge  og ha bedre muligheter.

MEDISINSK HJELP
(Daniels liv har så mange mirakuløse vendinger som han her for korthets skyld hopper over, der mennesker med omsorg og midler redder smågutten og moren  fra undergang).
Vi flyttet så til ...............der det lå et hospital drevet av amerikanske misjonærer, og der fikk jeg den medisinske hjelpen jeg så desperat trengte. Jeg gjennomgikk åtte operasjoner før jeg var 2 år, og denne tiden var det ut og inn av sykehus.

MIN ØVRIGE FAMILIE
Min fysiske tilstand påvirket jo resten av familien min. Mor måtte jo stadig være med meg på sykehus, og søskena mine ble overlatt til seg selv, og det var veldig vanskelig å få endene til å møtes.

SKOLEGANG 
Jeg ble sendt til en grunnskole for fysiske handikappede barn i....................kalt .....................
Men jeg støtte på mange vansker, fordi mitt handikap var svært spesielt der personalet manglet både  kunnskap og utstyr.
Men jeg gav ikke opp, hadde et veldig sterkt ønske om å lære og lykkes i livet, til tross for mine  fysiske og psykiske utfordringer. Jeg presset meg selv til å holde det gående.
Jeg var ofte på kanten til å gi opp, men jeg hadde et par lærere som var ivrige til å støtte meg, og min stahet holdt meg gående.

ØKONOMIEN
Familien gjorde sitt  beste for å betale utgiftene mine, men jeg var fra fattige kår. Moren min slet og strevde, men det var alltid mangel på midler.
Og dette at jeg trengte skolepenger og hadde ekstrautgifter på grunn av mitt handikap, gjorde situasjonen veldig vanskelig.
Jeg var kommet inn på høyskolen  for sosionomutdannelse, men familien min hadde ingen sjanse til å betale den utdannelsen.

Hjelpefondet
Det var da jeg ble tildelt stipend. En drøm gikk i oppfyllelse.
Tenk , jeg kunne skaffe meg en  utdannelse ! 
Jeg er VELDIG  takknemlig. 
Uten hjelp fra dere hadde det ikke blitt noen yrkesutdannelse på meg, og framtida ville ha sett helt annerledes ut.

LIVET PÅ HØYSKOLEN
Det har vært både en velsignelse og en utfordring. Det er svært høye akademiske krav, og til tider kan det være overveldende for meg å takle studiene med mitt handikap.
Men hver dag minner jeg meg selv om at den muligheten er en gave, og jeg strever for å gjøre så mye som mulig ut av den.
Jeg liker veldig godt dette studiet, og jeg er standhaftig innstilt på å fullføre det, ikke bare for meg selv, men for min familie og for dere, som har investert i  min framtid.

LIVET MITT ER FORANDRET
Jeg er veldig takknemlig for gavmildheten deres. Støtten fra dere har jo forandret livet mitt, noe jeg aldri vil kunne ta som en selvfølge.
Det er ikke bare at dere har støttet meg finansielt, men dere har gitt meg håp og tro i livet mitt.
Dere har gjort det mulig for meg å ta utdanning, noe jeg for alltid vil være takknemlig for.
Jeg vil fortsette å  arbeide hardt slik at jeg ikke vil skuffe dere.
mvh Daniel".